 |
| Månafossen-Ill |
Side 35
VIND
Livet
mitt er som en busk
Forteller
til greinene
Som
forteller
Mitt liv
er i vinden.
Og hvert
håndtrykk er sommervarme
I skåler
av ull.
Vinden er
myk som kvinnebryst,
Som
myrull og mose.
Vinden
kommer vennlig
Og
plystrer som ungdom på vei
Til fest
og dans
I
grasgrønne sommernetter.
LYS
Jeg har
lys i håret,
Og
hendene er fulle av lys,
Som en
søndag i Roma
Med
audiens.
Jeg
puster lys,
Og er som
en stigende sol
Med øyner
og munn.
Og
ansiktet lyser
I mitt
hjerte.
Glorien
lyser i en kalket grav.
Lyset
stråler fra oppstandelsen
Til evig
liv.
Og
håndtrykket smiler.
Jeg lyser
i båten
Til
Paradis.
LENGSEL
Min
lengsel er tung å bære.
Ordene er
bål på svart hav.
Jeg ser
etter den ene, og sjøen bryter.
Jeg er
fanget i sorg.
Lengselen
blir til roser og lyng
Under
stjernetrær. Jeg gråter i glede.
36
HVER DAG
Hver dag
har sitt lys.
Og tiden
har lyset i sitt telt,
Og kysser
lyset
Som
kommer som en gave.
Et hjerte
lyser inn vinduet,
Og vi tar
imot.
Jeg åpner
min munn og imot alt.
Jeg
hviler i lyset.
Lyset
kommer på ny
Med liv
og håp, med melk
Til alle
skapninger,
Og synger
en ny sang hver dag.
GLEMME
Jeg kan
ikke glemme
Kjærlighetens
vår, min elskede,
Mitt
smykke av gull.
Glemme
kan jeg ikke det vakreste
Bilde som
er skapt,
Som
brenner og fortryller
Og
hvisker navnet.
Din kropp
er som min,
Og ditt
ansikt lyser i meg som en sol
Fra en
evig morgen, fra regnbuen
Som er
slynget ut i rommet
Til
påminnelse og trøst.
Jeg bader
i ditt underfulle lys hver dag,
Og kan
ikke glemme at du er min,
Som vann
og brød, luft og kjærlighet.
Uten deg
var jorden kald som is
Og døden
en skygge på hvert hjørne.
Uten ditt
lys hadde vi råtnet bort.
Du er vår
klippe. Hvem kan glemme sin skaper?
Vår borg
er du fra evighet. Din fot er vår sti.
Ditt navn
er over alle navn. Du er min Gud.
37
KREFTER
Når du
tar imot lyset,
Får du
krefter til gode gjerninger,
Og lyset
vil følge deg hele veien.
Du får
krefter til å bære
Alle
bører verden gir,
Og
føttene vil gå lett mot målet.
Av lyset
blir du seende,
Og kan
utforske landskapet,
Og
hemmeligheter blir åpenbart.
Visdommens
krefter er mer enn gull.
I
skapelsen er mennesket
Utvalgt
til å tjene livet i kjærlighet.
SØVN
Dypt
sover barnet, dyp er vår velstand.
I dypet
bor Ordet
Som er
åpenbart i naturen.
Hele
verden forteller om underet.
Stammen
vokser, og greinene får friske skudd-
De
hellige finner hvile ved korset.
Søvnen er
som en bolig,
Der alt
er stille, og drømmene vokser til hus.
Søvnen
gir nye drivkrefter til livet.
HVILE
Den som
ikke hviler, får frostskader
Og
nerveproblemer.
Kveldene
blir døs på visne roser.
Våre liv
trenger å se begrensningene.
I lyset
på veien kan vi studere skriftene
Og kjenne
at vi er sårbare.
Men, vår
lengsel til ordet, fyller våre kar,
Så vi kan
leve som fullbåre foster
Med melk
og brød.
38
BLAD
Å være et
blad
Uten
grein og stamme,
Uten
røtter og jord,
Krever
stor styrke.
Å være et
blad i vinden,
Er å leve
i håpet:
Som blind
uten ord.
Å fly med
vinger,
Uten
kropp og sjel,
Gir ingen
mening.
Å være et
blad i verden,
Uten lys
og liv,
Er som å
vandre i mørket,
Uten far
og mor.
HVEM
Hvem kan
få vinden til å tie
Eller seile
forbi?
Hvem
soper i tunet
Og tørker
kongens ull og lin?
Hvem
hvisker i berget, og banker på?
Bare den
evige vinden,
Kommer og
går.
Guds
hjelper og pust i stormen
Er
engelens hånd.
Greiner
og trær må falle
Når
vinden rister sin kropp
Og hilser
landet med drama,
Og løfter
jorden.
Hvem kan
stagge vinden
Når bølgene
bryter?
Hvem kan
spille teater i hemmelighet?
Hvem er
den første og siste
Som
hvisker i hjertet?
Hvem
kommer med brød og vann,
I ordet
som lyser?
39
FRIHET
Vi er så
frie
At vi
mister fotfeste.
Friheten
er blitt et hylster
Vi må fri
oss ifra.
Frihet fra
kroppen
Får vi
først når vi vandrer
Over den
gylne bro.
Da har vi
vinger,
Og puster
i lyset
Fra
Paradis.
BARN
Som barn
legger vi oss i snøen
Og lager
avtrykk.
Vi setter
spor i alt vi gjør under solen,
Og fosser
frem som en bil
Til
gamlehjemmet.
Som barn
er vi, uten stans,
På vei
til en sikker bolig,
Og ser
etter konturer av hvite fjell,
Der
englene bor.
FLY
Vi danser
som fugler, og flyr
Mot et
ensomt liv
Bak låste
dører.
Vi flyr
mot et gjemmested
For
skrøpelige folk
Som ingen
vil ha.
Vi flyr
ifra oss selv
Og går i
frø.
Vi danser
i sky som engler
Uten ord.
Vi flyr i
møte med Gud,
Som har
skapt alt.
Vi flyr
til visdommens tre.
Vi flyr.
40
EN GAVE
Du er en
gave til jorden.
Og jorden
åpner sin munn,
Og sier
Kom.
Og lyset
er et kjærtegn, et smil,
En gave
til deg.
Og du er
målløs, og gjemmer deg
Under et
tre.
Du favner
lyset, og strekker ut en hånd
For å
gripe det usynlige
Som
skaper liv.
Du er en
gave, et frø
Som
spirer og vokser opp
Til en ny
skapning.
Kom, sier
jorden.
Du er en
frukt på mitt tre.
Bli i
meg.
UTEN ORD
Uten ord
er kjærligheten.
Som en
gåte møter vi lyset,
Og vokter
oss
For å
ikke komme for nær.
Vi har en
anelse av seil i ord,
Vandring
på smale veier,
Lys i
mørket.
Vi bygger
en kirke,
Og
snubler.
Den sanne
kirke er ingen bygning,
Men ånd.
Og salig
er den som tror.
Uten
grenser
Gir
ordene liv.
Det er
vårt håp
Å bli som
et lys med vinger,
Og leve i
nærhet til Gud.
41
ELV
Jeg gikk
over en elv i går.
I dag
skal jeg gå over et fjell.
Og aldri
går jeg tomhendt tilbake,
Og alltid
er der mye igjen.
Hvert
øyeblikk er en gåte,
Hver dag
er en pust av skapelse
Som
elsker å møte meg.
Derfor
gir jeg alt.
Elven som
renner mot havet
Blir
aldri tørr.
Jeg leter
etter kilden,
Og
drikker meg utørst.
Jeg bor
ved en elv, og snakker to språk.
Elven strømmer
forbi,
Og jeg er
alene i natten
Og møter
meg selv.
Elven er
min venn i livet.
Jeg hører
navnet,
Og leser
skriften på veggen.
En elv er
tid på vandring
Mot
uendelige dyp
Og
stjernebål.
APRIL
Det er
nesten april,
Og
blåveisen synger salig musikk,
Og lauvet
nynner som aldri før.
Det er
vårluft i kvelden
Og
solslør i skog.
Jeg er
ensom, forlatt,
Med sans
for humor, og april.
Det er
bjeller i lynghei, i dal og fjell,
Med bunad
i solvakker vår.
Det er
tid underveis, med et knippe av gull.
Min
elskede kommer, og gir meg et kyss,
Og jeg
åpner min hjertedør.
42
STRAFF
Fordi jeg
er,
Blir jeg
straffet.
Mitt
nærvær beleirer
Ordene.
Jeg leser
alt i en ørken,
Og finner
gull i støv.
Straffen
blir til seier.
Eg forsvinner i lys.
Mitt hjerte gir mening
Følg meg.
HUS
Stig ut av skogen. Løs tidens
hemmelighet.
Du er mitt hus. Vær meg nær.
Favn meg som et barn.
Stryk meg over håret. Gi meg din
krans.
Gi meg synet igjen.
Jeg venter til du kommer
Og klipper snoren, så jeg kan
stige inn.
Jeg vil bo hos deg.
Du er min bolig fra eldgamle
dager,
Min klippe og borg.
Stig ned på jorden, og tal.
Jeg vil lytte til din stemme. Dine
fottrinn
Er som skjønn musikk.
Jeg vil favne min elskede.
Du er sjel og ånd, og livets
kraft.
Du er Jerusalem, min kronte himmelbrud.
 |
| H.J.Hegg-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar