ERUPSJON av Sigve Lauvaas * Side 9-16 (Bok 16-2012)

Hertervig-Ill

Side 9

GJØRE

Det jeg vil, gjør jeg ikke.

Jeg er fraværende på post,

Og trenger noen å styre pengene og livet.

Jeg gjør meg avhengig av andre,

Og puster i naboen sin hage,

Seiler fra øy til øy

Uten å kjenne språket.

Det er ordene som bærer meg,

Og uten ord har jeg ingen stemme.

Jeg kan male et bilde, et portrett,

Finne rekved til bålet.

Men uten kraften og gløden

Er jeg som slagg og aske,

Unyttig, kald og blind.

TILBAKE

Jeg kommer tilbake til ordene,

Og ser i kikkerten.

Et sted finnes etterlatte ord

Som spor i en gullgruve.

Tilbake står konene og vinker,

Og mennene vinker

Som etterlatte,

Mens havet fråder i bølger.

Ordene er som muslinger

Som kommer i store mengder

Og blomstrer og yngler som lemen,

Før de blir tatt opp i språket

Som fremmedord

Eller nykokt krill.

  

10 

BRØD                                                                  

Hva er melken? Hva er brødet?

La meg smake. La meg smake.

Godt for magen. Kroppen takker.

Hele tiden vil jeg smake,

Lære, vokse,

Bli som brødet,

God og saftig

Som en kake.

Brødet smiler, gir og gir.

Brødet er et eventyr.

TANTE

Tante Petra er god,

Tante Pernille er ærlig,

Tante Gjertrud er vis,

Tante Regina er klok

Tante Serina kan gåter,

Malena er bonde,

Janna er vever

Adele er snill.

Tantene mine er alt hva en ønsker,

Og noen er mer.

De kan sy meg et bilde

Av hellige folk.

Tanter er gode

Som søtsmak i melken.

De gir meg et kyss

Når jeg kommer inn.

11 

VI VENTER

Naturen sier, vent.

Og vi må vente på tiden

Som en venn, som henne eller han,

Som var og er og alltid blir.

Da venter vi aldri forgjeves.

FOREDLE

Jeg vil foredle knappene dine,

Male gull på glasset ditt

Og gi deg en smak

Av prektige ord.

Alt dette vil jeg gi

Uten vederlag.

Jeg vil foredle verden

Med lys.

Jeg vil foredle barn og voksne,

Som en gartner foredler

Frukten i hagen

Til en mektig høst.

BEGYNNELSE

Dette er ingen begynnelse.

Jeg er midt i livet.

Jeg begynte som et frø,

Så ble jeg en grein

Med stamme og røtter,

Blomster og blad.

Så våknet jeg av alle bilene,

Og et fly som svevde

Over fotballbanen.

En landingsplass på jorden

Er god å ha.

Jeg ønsker å begynne her,

Og har ikke noe valg.

Jeg må begynne i dag.

Hvert sekund er en ny begynnelse

Mot fremtiden,

Som ønsker å ta hånd om oss.

Det blomstrer nå, bak gjerdet.

Og jeg kommer snart

Med syvmilssteg på veien,

For å innta mitt hus

I byen med de mange tårn.

Det er min drøm.

12

LIVET                                                                  *Blogg6

Før kostymene og uniformene,

Var livet naturlig,

Og fjellene og havet var godt forlikte.

Før sirkuset kunne vi gå fritt i landskapet

Og leke med kongler og skjell,

Og plante frø til en skog.

Livet var skrevet med store bokstaver,

Og alle var en del av familien

Som dyrket jorda.

Før kunne hvite og svarte sitte ved samme bord

Og reise som venner over store avtander,

Og smi jern til åpne porter.

Nå er livet som en lukket bok med lover og regler,

Hvor bare de rike får nøkler

Til vinkjelleren og ekteskapet.

NAVN

Når vinteren kommer

Spør den ikke etter navn eller fruktbarhet.

Den bare kommer som en kald hånd,

Og hilser med forvandling

Og hvite fjell.

Og vinden går i samme spor,

Og kommer med et kjølig løfte

Om å ta tilbake

Alt som er sådd,

Og frukten som ikke er båret i hus.

Og jorden går i dvale med vinteren,

Og lever bak lukkede gardiner

Til solen kroner landet igjen

Med varme og modent korn

Fra hellige røtter.

13 

SPØRSMÅLET

Hvem føder stjernene

Og gir jorden energi?

Hvem sluker himmelens beger

Og inntar boligene?

Hvem er det omreisende folket

Som finner nåde i dråper

Som forvandler vann til vin

Og skaper hager i ørkensand?

Hvem er de hvite hestene

Som traver over jorden

Med smykker av gull?

Hva er målet for livet ditt,

Og hvem er mesteren som måler

Og har hele verden i sin hånd?

Hvem er den første og siste,

Den som kom fra evighet

Og går til evighet, med lys i lampen

Og ordet som skjold?

KULDE

Fingrene blir kalde,

Kroppen kjøles ned,

Og jeg kan tenke klart,

Og spiller usynlige tangenter.

Det bedrøver meg ikke om noen lytter.

Jeg er av skrøpelig natur,

Men ekte og sann,

Og hamrer på klaveret i blinde.

Tonen er innøvd gjennom årenes løp.

De ble til som pust fra fjellet

Og lys fra skogens mektige krone.

Men kulden gjør meg naken og blind.

Og noen stryker meg som et barn

Før leggetid,

Og folder sine tepper over meg,

Som til avskjed.

Og musikken spiller i natt og tåke,

Langt inn i det blå lyset.

14

NY DAG                                                               *Blogg7

Langsomt ble dagen slept bort,

Og hestene tramper,

Og solen dreies til side.

Sjåføren er aktiv med nye ord,

Og venter i spenning til alt er over

Og dagen kan vise seg

Som en god venn av slekten.

En ny dag kommer inn på teppet.

Og sjelen leker med lyset

Som fletter håret,

Og leker med kappene til presten,

Som er på tur.

TIDEN

Tiden går rundt sin akse,

Eller videre i spiral

Til et høyere punkt

Med utsiktstårn og kafeteria.

Det gjelder å være med i akselereringen,

Som kommer gradvis,

Og dreie over i kjente spor,

Som urviser og kompass.

Tiden leker ikke sirkus,

Men viser seg som en følgesvenn

Og rulletrapp til flyet,

Som venter at du skal komme.

SEKUNDER

Lykkelig er den som får tiden til å gå fortere

På dreieskiven, så formen blir polert

Og skinner som krystall i solen.

Lykkelig er tiden som fortsetter å gå

Etter at sekundene våre er oppbrukt

Og batteriet er utbrent.

Ja, lykkelig er den som opplever sekunder

Som en reise i evighet.

15

ROM

Dette rommet jeg har fått,

Er vasket og rent.

Hvilken vei jeg skal gå,

Avgjøres steg for steg.

Dette rommet har knopper

Som snart vil springe ut.

Jeg er beskyttet av lyset

Som gir ansiktet glød.

GULL

Jeg kan ikke være øverst.

Der har gullet sin plass.

Kjærligheten er det høyeste speil,

Som viser oss Gud.

Jeg forstyrres av trafikken,

Og søker til alpene i Lyngen.

Jeg vil ha fred,

Og en stykke sol.

Gullet har blader med liv,

Og årstid med sorg.

Den som søker det høyeste mål,

Må ofre seg selv.

MER IGJEN

Kanskje er der mer tid på lager

Når tøyet er vasket?

Kanskje blir det vår igjen,

Etter en veldig vinter?

Det er mer olje på lampen,

Så vi kan ikke slutte å gå.

En gang vil vi møte noen

Som trenger en hånd.

Og brødet skal deles til alle,

Og våren skal komme igjen.

16

REST

Jeg liker denne rest av vår,

En solgløtt med musikalske tirader.

Jeg liker denne rest av høst,

Den har så melankolsk klang.

En rest av stolthet lyser i alle barn,

Og rekveden driver mot land.

Her skal de bygge, her skal de bo,

Og alle skal opp og fram.

Resten av alt må vi verne,

Så verden ikke blir delt.

Som resten av Israel våker,

Våker min gamle sjel.

ORD

Visst er det lenge til neste gang

Fuglene kommer tilbake.

Men, la ikke ordene stivne i mold.

Bruk dem i livet

Som sverd og skjold,

Og gjør dem til dine.

Ordet er som lyset, det kommer og går,

Og hilser hver morgen

Med dans i mitt hus.

Ordet vil gi oss en kostelig gave.

Navnet skal lyse.

LYS

Det var natt, så ble det dag.

Og mørket var tyngre enn lyset.

Og øynene åpnet seg

Til en underlig fest,

I en hage med jublende engler.

Og jeg var i nærheten

Av lyset som tok oss med i dansen,

Og løftet oss mot stjerner

Og en port med fakler, og barn.